Header bilde: Ociacia / Shutterstock.com
En gang var intelligente nettverk bare en interessant idé. I dag bruker stadig flere firmaer kunstig intelligens som del av den daglige driften, noe som medfører en rekke store spørsmål og juridiske overveielser: Kan man beskytte kunstig intelligens? Kan man ha enerett på data? Hvem har opphavsretten hvis en maskin skaper et mesterverk?
Som IPR-rådgivere opplever vi en økende interesse for hvordan man best kan sikre rettighetene sine når man arbeider med digitale verktøy i konstant utvikling. Især kan abstrakte størrelser som kunstig intelligens virke vanskelige å plassere. Men faktisk faller begrepet inn under samme juridiske rammer som tradisjonell programvare – og den slags kan man beskytte enten via opphavsrett eller patenter.
En datamaskin kan ikke være «opphavsmann»
Grunnideen om å ha lover om opphavsrett er å fremme skaperlysten hos individer med ideer som kan gagne oss alle.
Å ha opphavsrett betyr i praksis at man som skaper av et verk blir belønnet med eneretten til å utnytte verket kommersielt og bygge forretning omkring det.
Med den nåværende lovgivningen gis denne belønningen kun til menneskeskapte verk. Kravet om at verket skal være menneskeskapt gjør det prinsipielt umulig å tildele opphavsrettslig beskyttelse til verk generert av en datamaskin som anvender kunstig intelligens. En datamaskin kan altså ikke være «opphavsmann», og det datamaskinen har kreert kan ikke kalles for et «verk» i opphavsrettslig forstand.
Individet som har kodet algoritmen som ligger til grunn for dataens arbeid har heller ikke opphavsrett til det dataen har skapt. Men individet kan derimot ha opphavsrett til programmet og måten hvorpå datamaskinen behandler og bearbeider datainput.
Med andre ord kan det som har blitt fremstilt av en datamaskin fritt kopieres av andre uten å krenke noens opphavsrett. Til gjengjeld er det mulig at dataprogrammet er beskyttet, på samme måte som de dataene som programmet anvender kan være det.
Enerett på databaser
Kunstig intelligens og tilknyttet machine learning krever at man har store mengder data å mate inn i maskinen. Derfor vil man ha bruk for én eller flere databaser.
På EU-plan er lovgivningen angående databaser harmonisert slik at individet som, ved en særlig arbeidsinnsats og/eller økonomisk investering, har skapt en database får enerett på databasen i 15 år.
Eneretten beskytter både mot erhvervsmessig bruk av hele databasen og deler av den.
Hvis du ikke har skapt en database selv, må du altså ha en klar avtale med rettighetshaveren til databasen(e) som skal brukes til machine learning.
Kunstig intelligens kan også patenteres
Kunstig intelligens, med sin evne til å agere på bakgrunn av tidligere erfaring, ligner en abstrakt størrelse. Men lovgivningen på området kan, inntil videre, utmerket godt omfatte slike digitale fremskritt.
Kunstig intelligens faller inn under de samme juridiske rammene som gjelder for beskyttelse av tradisjonell programvare. Dette betyr at det i tillegg til opphavsrettslig beskyttelse også er mulig å patentere programmer hvor kunstig intelligens inngår.
Et godt eksempel på dette ser man hos Aarhus-bedriften Cercare Medical som har fått patent på programmet «Cercare Medical Neurosuite». Programmet kan, ved hjelp av algoritmebasert kunstig intelligens, hjelpe leger med å analysere skanningsbilder av hjernen.
Du kan lese om samarbeidet vårt med Cercare Medical i Jyllands-Postens kampanje om teknologi og industri, som nettopp har blitt satt i gang, eller ved å klikke på lenken under:
