Slik beskytter du ditt varemerke på sosiale medier

SNAPCHAT®, LINKEDIN®, FACEBOOK®, INSTAGRAM® etc. har blitt en naturlig  del av hverdagen og det er ikke langt fra tanke til handling på sosiale medier. Men hvordan sikrer man seg så som eier av et varemerke, at det ikke misbrukes, eller brukes i uheldige sammenhenger?

Sosiale medier er private virksomheter med regler for bruk, og også regler for å motvirke misbruk. Svevende i gråsonen er ubetenksomhet eller velmenende bruk. Dette kan f.eks. være medarbeidere som laster opp et bilde hvor logoen er veldig tydelig, eller omtaler virksomheten ved navn i negativ sammenheng.

På den annen side bruker  de fleste virksomheter også sosiale medier til å fremme sin synlighet, mange oppfordrer også ansatte til å markedsføre selskapet på sine egne private plattformer. Så hvor går grensen?

For et par år siden arrangerte medarbeiderne i MCDONALD’S® i Helsingør en temmelig våt personalfest i MCDONALD’S®  sine lokaler. Under festen ble det bl.a. lagt ut bilder av bukseløse ansatte som moret seg med body-tequilaer på en åpen Facebookmedarbeiderside. I etterkant uttalte MCDONALD’S® at bildene bare viste at det var et morsom sted å jobbe – og hadde ellers et svare strev med å få bildene fjernet.

Ytringsfrihet versus varemerkerettigheter

Facebookgrupper for tidligere medarbeidere i en bedrift, benytter ofte – og ganske naturlig – bedriftens navn og logo.

I slike tilfeller er det noen helt grunnleggende rettigheter som gjør seg gjeldene. Øverst står retten til ytringsfrihet, hvor man alltid skal huske det som står med liten skrift, at det er under ansvar. Deretter følger varemerkeretten, som er en enerett for bl.a. innhold, hvor eieren alene kan bestemme hvor, hvordan og i hvilke sammenhenger et varemerke kan benyttes. Og endelig er det relasjonen mellom den ansatte og arbeidsgiveren.

Ting på internett er permanente. Som utgangspunkt må man regne med at uheldige bilder etc. ligger der til evig tid. Når det er «ute», har man ingen kontroll lenger. EU-domstolens avgjørelse om «retten til å bli glemt for private» er stadigvekk bare regler og ikke noe man kan feste lit til. Og for virksomheter er realiteten at når det skjer skader på ens image, brand eller goodwill, skjer det raskt og er ofte ugjenkallelig.

Som i mange av livets sammenhenger, er det bedre å ha snakket sammen om emnet framfor å bli rasende etterpå. Bildene fra MCDONALD’S® sin personalfest var reelle og ikke lagt ut for å skade MCDONALD’S®. Men det kan sende ut et ganske uheldig bilde av virksomheten. Det er derfor vår klare  anbefaling, at man som rettighetshaver, det være seg av et varemerke eller noe annet, sørger for å ha en nedskrevet politikk for bruk av sosiale medier.

Eksempler på spørsmål til en varemerkestrategi for sosiale medier:

  • Hvis medarbeiderne omtaler virksomheten offentlig, innenfor hvilke rammer skal det skje?
  • Hva er arbeidsgiveren og varemerkeeieren følsom overfor?
  • Hva er de sikkerhetsmessige konsekvensene?
  • Er det forskjell på ytringer eller bilder i åpne eller lukkede fora, lojalitetsplikt, ansettelsesrettslige konsekvenser?
  • Hva tillater man bruk av navn/logo for?
  • Er en Facebokgruppe for tidligere ansatte – hvor logen brukes – i orden? Og hva hvis gruppen er lukket?

Poenget er at man som eier har rettigheten, og dermed også kontrollen, og at man skal være klar over når man gir fra seg denne kontrollen, og de mulige konsekvensene.

Sjekkliste når du skal sikre ditt varemerke på sosiale medier:

  • Lag en politikk for bruk av sosiale medier og en intern IP-strategi
  • Skisser verdier, forventninger og årsaker
  • Skap intern forståelse for mulige skadevirkninger
  • Gjør eierskapet til virksomhetens IP-rettigheter klart og evt. hvor grensen for bruk går