På en mark utenfor Roskilde står en usedvanlig vindmølle. Der vanlige vindmøller har én rotor, har denne møllen fire rotorer montert på ett tårn. Prosjektet kalles «Babylon» og er utviklet i samarbeid mellom den danske vindmøllegiganten Vestas og forskere fra DTU Vindenergi. Plougmann Vingtoft har hjulpet Vestas med å patentere den spennende nye teknologien.
Vindmøllen med de fire rotorene ble satt opp i april 2016, og i juli samme år kunne man høste den første strømmen fra møllen. Møllen er en 74 meter høy prototype som skal hjelpe Vestas og DTUs forskere med å avklare hvordan alle rotorene påvirker hverandre. For øyeblikket er det altså snakk om en forsøksmølle som skal teste konseptet, men på sikt håper Vestas at multirotorteknologien kan åpne for nye markeder for vindenergi.
Patenter gir arbeidsro
Plougmann Vingtofts patenteksperter, som har rådgitt Vestas om IPR-strategi gjennom mer enn 10 år, ble involvert i multirotormølleprosjektet på et veldig tidlig tidspunkt i forløpet.
Det er vigtigt for os at starte patentprocessen allerede i de tidlige faser af den teknologiske udvikling
Vestas hadde nemlig behov for å teste prototypen i full skala under riktige værforhold, og det kan være særdeles risikabelt å stille innovasjonsforsøkene sine til offentlig skue, slik som Vestas har gjort med multirotorvindmøllen – med mindre rettighetene er tilstrekkelig sikret.
Nettopp derfor har det også vært avgjørende for Vestas å jobbe strategisk med å patentere multirotorteknologien: «Det er vigtigt for os at starte patentprocessen allerede i de tidlige faser af den teknologiske udvikling. På den måde kan vi koncentrere os om at teste og forfine produktet uden at skulle bekymre os om at blive kopieret», forteller Kim Højrup Hansen, European Patent Attorney hos Vestas.
Større er ikke alltid bedre
Jo større rotorareal, desto mere vind kan man utnytte per mølle. Derfor har utviklingen i vindmølleindustrien i mange år gått mot større og større møller. Det er derimot også noen ulemper forbundet med vindmøller i meget stor skala.
Når rotorene blir større, blir de også tyngre. Hvis rotorene blir store nok vil vekten dere utligne den ekstra vindenergien man høster. Belastingen på tårnet og vingene øker også med størrelsen, så det er en hårfin balanse man skal treffe.
Fra installasjonen av multirotorvindmøllen ved DTU Risø campus.
De store delene til kjempemøllene krever dessuten spesialtransport, noe som øker omkostningene ved å anlegge vindmølleparker, i tillegg til at det kan være vanskelig å transportere delene i områder med begrenset infrastruktur.
Ved å sette flere mindre rotorer på samme tårn får man et større rotorareal uten at hver enkelt turbin blir tyngre. Samtidig er det lettere og billigere å transportere de mindre vingene og tårnene, og de kan derfor settes opp i områder hvor det er vanskelig å komme fram med spesialtransport.
Hvis multirotorprosjektet viser seg å fungere i praksis kan det åpne opp for helt nye markeder for Vestas og den danske vindenergiindustrien. Å utbrede mulighetene for bærekraftig vindenergi vil ikke bare være et pluss for dansk eksport, men også for klimaet på verdensplan.
Tidslinje
1888
Amerikaneren Charles F. Brush setter opp den første automatisk fungerende vindmøllen til strømproduksjon.
1891
Dansken Poul la Cour setter opp «Forsøgsmøllen» ved Askov Højskole. Poul la Cour fant ut at færre, hurtiggående vinger var mer effektive for å produsere elektrisitet (likestrøm). Han regnes som dansk vindmølleindustris far.
1931
Den tyske oppfinneren Hermann Honnef tegner et multirotordesign til en 250 meter høy mølle med tre rotorturbiner.
1942
F.L. Schmidt setter opp trebladet vindmølle på Bogø.
1951
Bogømøllen blir gjort om til å produsere vekselstrøm.
1950-tallet
Johannes Juul, elev av Poul la Cour, finner opp tippnødbremsen, som stanser møllen ved for høy fart. Nesten samme system brukes i dag.
1979
Vestas lanserer sin første vindmølle med en kapasitet på 30 kW.
1980-tallet
Oljekrisen gir nytt liv til forskning på vindenergi.
1980-81
Ny generasjon av 55 kW vindmøller ser dagens lys. Det ble et kommersielt gjennombrudd for vindenergi, ettersom prisen på strøm fra vindmøller falt med 50% per kW.
1988
Verdens største multirotorvindmølle settes opp ved Rotterdam i Nederland. Møllen hadde seks tobladede turbiner og en kapasitet på 450 kW. De to nederste turbinene måtte derimot fjernes kort tid etter den ble oppstilt.
1991
Første havvindmøllepark, Vindby havmøllepark ved Lolland, settes opp.
1996
Vestas setter opp prototype på vindmølle med kapasitet på 1,5 MW.
2014
Vestas og Mitsubishi Heavy Industries setter opp verdens største vindmølle i Østerild, med en kapasitet på 8 MW.
2016
Vestas setter opp prototype på multirotormølle.