SNAPCHAT®, LINKEDIN®, FACEBOOK®, INSTAGRAM® og TIKTOK® er en etablert del av hverdagen for mange. Hvordan sikrer du, som eier av et varemerke, at dine rettigheter ikke blir brukt i uheldige sammenhenger på sosiale medier?
De fleste virksomheter bruker sosiale medier for å gjøre seg synlige, og mange oppfordrer sine ansatte til å fremme virksomheten på egne, private plattformer, så hvor skal man sette grensen?
Sosiale medier er private virksomheter med regler for bruk og misbruk, men i gråsonen finner man ubetenksom eller velmenende bruk. For eksempel når medarbeidere laster opp bilder hvor en logo er synlig, eller nevner virksomheten ved navn i negative sammenhenger.
Den typen problematikk oppstod f.eks. for noen år siden, da en MCDONALD’S®-restaurant tiltrakk seg oppmerksomhet I så stor grad at det skapte overskrifter i både DR og Berlingske tidende.
Før overskriftene hadde medarbeiderne på MCDONALD’S® holdt en personalefest i restaurantens lokaler. I løpet av kvelden ble eksplisitte bilder av festlighetene lastet opp i en åpen Facebook-gruppe for medarbeidere. I etterkant kom MCDONALD’S® med en uttalelse om at bildene bare viste at det var et gøy sted å jobbe – og jobbet iherdig for å få bildene fjernet.
Med klare retningslinjer for bruk av sosiale medier hadde MCDONALD’S® muligens unngått dette mediesirkuset. Det er derfor en klar anbefaling fra oss at man som rettighetshaver av et varemerke eller annet sørger for å ha en nedskrevet politikk for bruk av sosiale medier.
Ytringsfrihet versus varemerkerettigheter
Facebook-grupper for tidligere medarbeidere i en virksomhet bruker ofte, og ganske naturlig, virksomhetens navn eller logo.
I slike tilfeller er det noen helt grunnleggende rettigheter som gjelder. Øverst står retten til ytringsfrihet, hvor man alltid skal huske det som står med liten skrift: at man har ansvar for egne utsagn. Deretter kommer varemerkeretten, som er en enerett hvor eieren alene kan bestemme hvor, hvordan og i hvilke sammenhenger et varemerke brukes. I bunnen står relasjonen mellom den ansatte og arbeidsgiveren. Som utgangspunkt må man regne med at uheldige bilder ligger på nettet til evig tid, og for virksomheter er skadene på image, brand eller velvilje ofte uopprettelige. Når det er “ute”, har man ikke lenger kontroll, også selv om ”retten til å bli glemt” er blitt vedtatt for private i EU.
Derfor anbefaler vi å utarbeide en varemerkestrategi allerede før uhellet er ute, og du kan begynne med å stille deg selv følgende spørsmål:
- Hvis medarbeiderne omtaler virksomheten offentlig, hvilke rammer skal det skje innenfor?
- Hva er arbeidsgiveren og varemerkeeieren følsom overfor?
- Hva er de sikkerhetsmessige konsekvensene?
- Er det forskjell på ytringer eller bilder i åpne eller lukkede fora, lojalitetsplikt, ansettelsesrettslige konsekvenser?
- Hva tillater man bruk av navn og/eller logo for?
- Er en Facebook-gruppe for tidligere ansatte, hvor logoen brukes, i orden? Og hva hvis gruppen er lukket?
Poenget er at du som eier har rettighetene til, og dermed også kontrollen over, dine immaterielle rettigheter. Derfor er det viktig å være klar over de mulige konsekvensene. Nedenfor finner du en sjekkliste over de første skrittene du kan ta.
Sjekkliste for når du skal sikre ditt varemerke på sosiale medier
- Lag en politikk for bruk av sosiale medier og en intern IP-strategi
- Gå gjennom verdier, forventninger og årsaker
- Skap intern forståelse for mulige skadevirkninger
- Gjør eierskapet til virksomhetens IP-rettigheter klart, og avklar hvor grensen for bruk skal gå.
Har du eller din virksomhet behov for rådgivning i forhold til varemerkebeskyttelse? Ta gjerne kontakt med våre eksperter eller skriv til oss via kontaktformularet vårt.
